Beitesuksess setter krav til plan og gjennomføring

Det er ingen enkel sak å opprettholde en høy melkeytelse og optimere beiteavlinga, men det er mye å lære av dem som lykkes. Stor besetning er heller ingen unnskyldning, hvis forholdene ellers ligger til rette. Erfaringen fra store danske øko-besetninger kan være vel verdt å ta med seg.

Vi har ingen god statistikk for beitebruken i norsk melkeproduksjon. Statistisk Sentralbyrå oppgir at basert på søknader om beitetilskudd er det 87 prosent av melke- og ammekyr som er på beite. For å få det generelle beitetilskuddet er det krav om at hoveddelen av grovfôropptaket skal skje på beitet. Holdforskriften derimot har kun krav om fri bevegelse og mosjon uten krav til fôropptak av beitegras.

Få er uenige i at beitet er bra for dyrevelferd og at beitende dyr er svært positivt for næringas renomme. Allikevel må vi anta at beiteopptaket utgjør godt under 10 prosent av mjølkekuas totale energiopptak (var på 9,7 prosent i 2013 og ikke statistikk etter det). Nå har det også kommet studier som indikerer at kyrne slipper ut mindre metan når de er på beite sammenlignet med inne på fjøset. Beiting kan også påvirke karbonlagringen i jord positivt, selv om det er litt sprikende syn på hvor stor den effekten er.

Med erfaring fra store økologiske melkebesetninger har Hans Lund i ØkonomiRådgivning Danmark beregnet en gevinst på DKK 1 000 (ca.1 500 norske kroner) pr. årsku i favør beiting sammenlignet med innefôring (les mer på side 38). Hans mantra er at det kreves god planlegging for å lykkes. Kyrne må slippes på beite tidlig nok, og det er skiftebeiting som gjelder. Anbefalingen er maks 1,5 dag pr. skifte og en styring av beitingen gjennom sesongen slik at graset får hentet seg inn etter hver avbeiting.

Beiteavlinga blir størst når graset er 8 til 12-15 cm høyde når kyrne slippes utpå. Dette er også med å gi best kutrafikk. Hvis en oppnår et daglig opptak av beitegras på for eksempel 5 kg tørrstoff utgjør det i løpet av en sesong store mengder gras uten utgifter til høsting, transport, konservering og utfôring. Da blir det kanskje bra timelønn selv om det blir en del arbeid med gjerding?

Til inspirasjon har vi intervjuet fire norske praktikere som har funnet et beiteopplegg som fungerer for dem. Variasjonen understreker at her er det ikke ett fasitsvar, men at den enkelte må lage seg et beiteopplegg ut fra forholdene på den enkelte gård. Men uansett opplegg må målet være ei god avling og et stort fôropptak.

«gevinst på DKK 1 000 (ca.1 500 norske kroner) pr. årsku i favør beiting sammenlignet med innefôring»

Erik Willgohs har ettårig beite (rug og raigras) som stripebeites og som kan beites helt til frosten kommer. For Mikkal Werner Follaug Navjord er det et permanent beite i brattlendt terreng kombinert med førsteårseng som gjelder. I Tetlia samdrift er det engrapp som er beitegraset og beitet resås årlig ned flerårig raigras. Et stort permanent areal kombineres med et mindre med rug/raigras. Ranveig og Jon Arne Johansen må tilpasse beiting til flo og fjære å få kyrne på beite på andre siden av elvemunningen.

Faglagene har i sitt krav i jordbruksforhandlingene krevd en økning på 400 kr i utmarksbeitetilskuddet og 150 kroner i det generelle beitetilskuddet. Dette viser at bruk av beiteressursene er et prioritert område. Når dette skrives er ikke resultatet av jordbruksforhandlingene klart, men vi ville bli overrasket om beitebruken ikke stimuleres. Med økte tilskudd og bedre utnytting av beitene kan det være gode marginer å hente på at kyrne selv går og henter flere av fôrenhetene.